Hva skjer i et interiørkurs? Fra første moodboard til ferdig styling

Klokken er 09:00 en tirsdag morgen, og jeg sitter med hjertet i halsen foran skjermen. Det er min første dag på interiørkurs, og jeg har ingen anelse om hva som venter. På bordet ligger en notatbok, fargeblyanter jeg ikke har rørt siden barneskolen, og en kopp kaffe som allerede har blitt kald av ren nervøsitet.

"Velkommen alle sammen!" Hildes stemme fyller rommet gjennom høyttalerne, varm og trygg. "Før vi begynner – jeg vil at dere lukker øynene og ser for dere drømmeprosjektet deres. Det første oppdraget dere får etter kurset. Hvordan ser det ut?"

Jeg lukker øynene. Ser for meg et tomt rom som venter på å bli forvandlet. Kunden som stoler på at jeg kan dette. Og plutselig kjenner jeg det – ikke frykt, men forventning.

Den første samlingen: Fra kaos til klarhet

Den første modulen i mitt interiørkurs handlet overraskende lite om farger og møbler. I stedet begynte vi med det ingen hadde fortalt meg: Hvordan tenker en interiørdesigner egentlig?

Øyeblikket jeg forsto hva et moodboard virkelig er

"Et moodboard er ikke en kollasj av fine bilder," forklarte Hilde mens hun delte skjermen sin. "Det er et kommunikasjonsverktøy. Se her."

Hun viste oss to moodboards for samme prosjekt. Det første var fullt av vakre interiørbilder fra Pinterest.

Det andre hadde teksturer, fargeprøver, til og med et bilde av morgenlys gjennom gardiner og en kopp dampende te.

"Hvilket forteller historien om hvordan rommet skal føles?"

Jeg skjønte det med en gang. Det andre brettet fortalte om morgener i et lunt kjøkken, om tekstiler som inviterte til berøring, om et rom som omfavnet deg. Det første viste bare hvordan rommet kunne se ut. Det andre viste hvordan det skulle leves i.

Vi brukte resten av den første samlingen på å lage vårt eget moodboard. Men ikke for et tenkt rom – for vårt eget læringprosjekt. Hva ville vi mestre? Hvilken type designer ville vi bli? Jeg limte inn et bilde av bestemors gamle kommode, et sitat om mot, en fargeprøve i den dypeste sjøgrønne. Dette ble mitt kompass gjennom hele kurset.

Den uvurderlige én-til-én-samtalen

Tre dager senere hadde jeg min første mentorsamtale med Hilde. Jeg hadde forberedt meg med spørsmål om fargelære og stilhistorie. Men Hilde begynte et helt annet sted.

"Fortell meg om sist gang du følte deg virkelig kreativ."

Jeg nølte, tenkte tilbake. Fortalte om da jeg som barn organiserte om hele rommet mitt mens foreldrene sov. Hvordan jeg hadde snudd sengen, hengt opp plakater i mønstre, laget en lesekrok av gardiner og puter.

"Der har du det," sa Hilde. "Den følelsen, den friheten til å eksperimentere – det er den vi skal vekke til live igjen. Teknikkene lærer du. Men motet til å stole på instinktet ditt, det må vi jobbe med fra dag én."

Moduloppbyggingen: En reise gjennom interiørfaget

Etter den første intense uken, begynte strukturen i kurset å tre frem. Hver modul bygget på den forrige, som lag i en lagkake hvor hver smak forsterket den neste.

Modul 2-4: Grunnmuren legges

I uke to våknet jeg opp til en oppgave jeg aldri hadde forventet: "Analyser lyset i ditt eget hjem hver time i løpet av en dag. Dokumenter med bilder og notater."

Det høres kjedelig ut, ikke sant? Men dette ble vendepunktet mitt. Jeg oppdaget at spisestuebordet mitt, som alltid hadde følt feil plassert, faktisk sto i husets beste lyssone – bare på feil tid av døgnet. Ved å flytte frokostplassen dit og middagsplassen til den koselige kroken med kveldssol, endret hele dynamikken i hjemmet mitt.

Modul 3 handlet om farger, men ikke slik jeg hadde trodd. I stedet for å pugge fargesirkelen, lærte vi å se undertoner. Hilde viste oss et triks jeg fortsatt bruker daglig: Hold fargeprøven mot et helt hvitt ark. Plutselig ser du om den beige er gul, rosa eller grå i bunnen. Så enkelt, så revolusjonerende.

Modul 5-7: Fra teori til praksis

"Dere skal style deres første rom i dag," annonserte Hilde i uke fem. Panikken spredte seg i Zoom-rommet. "Rolig, det er deres eget bad, entré eller et annet lite rom. Start smått, tenk stort."

Jeg valgte gangen min. Et mørkt, trangt rom jeg alltid hadde ignorert. Armed med min nye kunnskap om lys og farger, transformerte jeg det på én helg. Den mørkeblå fargen jeg valgte – som alle advarte mot i et lite rom – gjorde faktisk at veggene "forsvant" i skyggen. Resultatet? Rommet føltes større, ikke mindre.

Det var også nå vi fikk vår første "kunde" – en medstudent. Vi skulle intervjue hverandre, lage moodboard for hverandres prosjekter, presentere løsninger. Den nervøsiteten jeg kjente da jeg skulle presentere mine ideer for første gang, samtidig som stoltheten da hun sa: "Dette hadde jeg aldri tenkt på selv!" – det var øyeblikket jeg forsto at jeg faktisk kunne dette.

Modul 8-10: Businessdelen ingen forbereder deg på

Uke åtte startet med en realitetssjekk: "Hvor mye skal dere ta betalt?"

Stillheten var øredøvende. Vi hadde alle tenkt på det, men ingen turte si det høyt. Hilde lo gjenkjennende.

"Da jeg startet, tok jeg 200 kroner for en konsultasjon som tok meg seks timer. I dag tar jeg 3500 for samme jobb, og kundene synes det er verdt det. La meg vise dere hvorfor."

Hun lærte oss å kalkulere ikke bare timer, men verdien vi tilførte. En fargeendring som øker boligens verdi med 50.000? Din konsultasjon til 5.000 er plutselig en investering, ikke en utgift.

Vi lærte også kunsten å si nei. Hilde delte historien om kunden som ville ha "noe à la Versailles" i en 45-kvadratmeters leilighet. Hvordan hun elegant hadde veiledet kunden mot en løsning som fanget essensen av ønsket – luksus og eleganse – men tilpasset virkeligheten.

Modul 11-12: Porteføljen som åpner dører

De siste ukene handlet om å samle alt vi hadde lært. Men ikke i en eksamen – i en portefølje som skulle bli vårt visittkort.

"Ikke vis bare de perfekte bildene," insisterte Hilde. "Vis prosessen. Vis skissene som ikke fungerte. Vis hvordan dere løste problemer."

Jeg dokumenterte transformasjonen av venninnens stue. Fra de første, famlende skissene hvor jeg prøvde å kopiere et Pinterest-bilde, til den endelige løsningen som faktisk passet hennes liv. 

Live interiørtimene: Fellesskapet som endret alt

Hver mandag klokken 20:00 samlet vi oss online. Ikke for flere leksjoner, men for å dele. Noen ganger var det Marte som viste hvordan hun hadde løst et vanskelig hjørne. Andre ganger var det Hilde som inviterte en gjest – som den gangen en møbeltapetserer viste oss hvordan vi kunne se kvalitet i bruktfunn.

Natten vi reddet Sofies prosjekt

En mandags kveld logget Sofie på i tårer. Hennes første betalte oppdrag hadde gått galt. Kunden hatet fargen på veggen, selv om det var nøyaktig den nyansen de hadde valgt sammen.

I stedet for panikk, ble chatten fylt med støtte og praktiske råd. Hilde guidet oss gjennom en real-time kriseløsning. Vi lærte om lyskilder som endrer fargeopplevelse, om hvordan man håndterer skuffede kunder, om viktigheten av prøvemaling i store flater.

Sofie møtte kunden dagen etter med ny kunnskap og en løsning: samme farge, men i en annen glansgrad som reflekterte lyset annerledes. Kunden ble fornøyd, Sofie fikk betalt og vi alle lærte at feil ikke er farlige – de er verdifulle.

Fra fersk student til selvsikker stylist

Ti uker inn i kurset fikk jeg en melding fra min gamle kollega: "Kan du hjelpe meg med stuen? Jeg betaler selvfølgelig."

Før interiørkurs ville jeg ledd nervøst og sagt at jeg ikke kunne nok. Nå svarte jeg: "Selvfølgelig! La oss starte med en konsultasjon hvor vi kartlegger dine behov."

Det første oppdraget som profesjonell

Med skjemaene fra kurset, møtte jeg henne profesjonelt. Jeg stilte spørsmål jeg aldri ville tenkt på før: Hvordan bruker familien rommet på hverdager versus helger? Hvilket lys liker de best? Har de noen teksturer de ikke tåler?

Jeg laget tre konsepter, presenterte dem med moodboards og budsjett. Hun valgte det midterste – det modige, men ikke radikale. Transformasjonen tok to helger. Resultatet? Et rom som endelig føltes som deres.

Da hun la ut bilder på Instagram med teksten "Takk til min fantastiske interiørdesigner", kjente jeg det: Dette var ikke lenger en drøm. Det var min nye virkelighet.

Nettverket som fortsetter å gi

Seks måneder etter kursslutt ringer telefonen. Det er Marte fra kurset: "Jeg har fått forespørsel om et stort kontorprosjekt, men de vil ha to designere. Er du interessert?"

Dette er magien med interiørkurs – det er ikke bare kunnskapen du sitter igjen med. Det er et nettverk av likesinnede som heier på hverandre, som deler muligheter, som bygger hverandre opp.

Vi tok prosjektet sammen. Martes styrke med romplanlegging kombinert med min fargeekspertise skapte noe ingen av oss kunne gjort alene. Kontorprosjektet førte til tre nye oppdrag hver.

Overraskelsene ingen forberedte meg på

Tårene over en pute

Fire måneder etter INTERIØRKURS står jeg i en kundes stue. Hun holder den puten jeg har funnet på et bruktmarked – en enkel ting i rust og gull.

"Denne fargen," sier hun stille. "Mamma hadde en kjole i akkurat denne fargen."

Hun begynner å gråte, og jeg lærer noe kurset ikke kunne forberede meg på: Interiør handler om så mye mer enn estetikk. Det handler om minner, følelser, identitet. Som interiørdesigner er du ikke bare en som velger fine ting. Du er en som hjelper mennesker å skape rom hvor de kan være seg selv.

Feilen som ble signaturen min

I mitt tredje prosjekt glemte jeg å bestille nok tapet. Katastrofe, tenkte jeg. Men mangelen tvang meg til å være kreativ – jeg brukte tapetet kun bak hylleseksjoner, skapte dramatiske "rammer" rundt kunst.

Kunden elsket det. "Dette er jo mye mer spennende enn om hele veggen var tapetsert!"

Den løsningen har blitt min signatur. Nå gjør jeg det med vilje – bruker dyre materialer strategisk, skaper fokus som gir maksimal effekt for minimal investering.

Veien videre: Fra kursrom til virkelighet

I dag, ett år etter jeg startet INTERIØRKURS, driver jeg mitt eget interiørfirma. Kalenderen er full tre måneder frem. Jeg har råd til å være selektiv med prosjekter. Mest utrolig av alt: Jeg elsker mandager.

Den daglige virkeligheten

Hver morgen starter jeg med kaffe og Pinterest, men nå med profesjonelle øyne. Jeg ser ikke bare "fine rom" – jeg ser løsninger, utfordringer, muligheter. Når jeg møter kunder, har jeg selvtilliten som kommer av kunnskap og erfaring.

Forrige uke hadde jeg tre konsultasjoner, ett styling-oppdrag for visning, og en workshop for ti deltakere om fargebruk i små rom. Variasjonen er det som driver meg. Ingen dag er lik.

Investeringen som betalte seg selv

Kursprisen føltes enormt stor da jeg meldte meg på. 39.990 kroner for noe jeg ikke var sikker på om jeg ville mestre? Men allerede etter fem måneder hadde jeg tjent inn investeringen. Nå, ett år senere, har kurset betalt seg selv mange ganger – ikke bare økonomisk, men i livskvalitet.

Jeg våkner opp glad. Jeg gleder meg til jobbdagen. Jeg har fleksibiliteten til å hente barna tidlig når de trenger det. Jeg kan jobbe fra hytta, fra kafé, fra kundens hjem. Dette er friheten jeg ikke visste jeg lengtet etter før jeg hadde den.

For deg som fortsatt lurer

Hvis du har lest helt hit, kjenner du sikkert dragningen. Den samme som jeg kjente. Blandingen av "dette vil jeg" og "tør jeg?"

La meg si det sånn: Ett år fra nå kommer du til å ønske du hadde startet i dag. Ikke fordi interiørkurs er en magisk løsning som gjør alt enkelt. Men fordi det gir deg verktøyene, kunnskapen og – viktigst – motet til å gjøre drømmen til virkelighet.

Du lærer ikke bare å velge farger og style rom. Du lærer å se muligheter der andre ser problemer. Du lærer å stole på øyet ditt samtidig som du har teorien som backing. Du lærer at "jeg er ikke kreativ nok" er en løgn angsten forteller deg.

Fra det første nervøse moodboardet til den stolte presentasjonen av ditt tiende prosjekt – reisen er like givende som destinasjonen. Og når du en dag står i et rom du har transformert, og kunden sier "dette er bedre enn jeg noen gang hadde drømt om" – da forstår du at dette ikke bare er en jobb.

Det er kunsten å skape rom hvor mennesker kan blomstre. Og den kunsten? Den kan læres. Jeg er beviset på det.